Etter hvert som den globale urbaniseringen fortsetter å akselerere, er belysningssystemer i byveier, lokalsamfunn og offentlige rom ikke bare kjerneinfrastruktur for å sikre pendlersikkerhet, men også et viktig eksempel på bystyring og bærekraftig utvikling. For tiden har det å oppnå energisparing og reduksjon av forbruk, forbedre energieffektiviteten og tilpasse seg ulike scenarier gjennom intelligent kontroll i byer med varierende klima og størrelser blitt en kritisk utfordring for byforvaltningsavdelinger over hele verden.
Tradisjonelle metoder for styring av bybelysning har betydelige felles smertepunkter og klarer ikke å møte behovene til global byutvikling:
(1)Tradisjonelle gatelys i de fleste byer rundt om i verden er fortsatt avhengige av høytrykksnatriumlamper eller LED-lys med fast effekt, som går med full effekt gjennom natten og ikke kan dimmes selv tidlig om morgenen når trafikken er sparsom, noe som resulterer i overdrevent forbruk av strømressurser.
(2) Forvaltningsmodeller mangler intelligens. Noen europeiske og amerikanske byer er avhengige av manuelle tidtakere, og regnfulle områder i Sørøst-Asia synes det er vanskelig å reagere på vær- og lysendringer i tide. Dette fører til utbredt energisløsing over hele verden.
(1) Kan ikke dynamisk justeres i henhold til faktiske scenarier: Europeiske urbane kommersielle områder krever høy lysstyrke på grunn av konsentrasjonen av mennesker om natten, mens forstadsveier har lav etterspørsel sent på kvelden, noe som gjør det vanskelig for tradisjonell styring å nøyaktig samsvare med kravene.
(2) Mangel på visualiseringsmuligheter for energiforbruksdata, manglende evne til å beregne energiforbruket til individuelle lamper etter region og tid, noe som gjør det vanskelig for de fleste byforvaltningsavdelinger rundt om i verden å kvantifisere energisparende effekter.
(3) Feildeteksjon er forsinket. Noen byer i Afrika og Latin-Amerika er avhengige av innbyggernes rapporter eller manuelle inspeksjoner, noe som resulterer i lange feilsøkingssykluser. (4) Høye manuelle vedlikeholdskostnader. Store byer rundt om i verden har et stort antall gatelykter, og nattinspeksjoner er ineffektive og utrygge, noe som resulterer i høye driftskostnader på lang sikt.
(1) Gatelys kan ikke automatisk slå seg av eller dimmes når det ikke er noen personer i bygningen (f.eks. tidlig om morgenen, i ferier og på dagtid), noe som sløser med strøm, forkorter lampens levetid og øker utskiftingskostnadene.
(2) Smarte enheter (f.eks. sikkerhetsovervåking, miljøsensorer og WiFi-tilgangspunkter) mange steder rundt om i verden må installeres på separate master, noe som dupliserer byggingen av gatelyktmaster og sløser med investeringer i offentlig plass og infrastruktur.
(1) Lysstyrken kan ikke justeres dynamisk med sollys: I Nord-Europa, hvor sollyset er svakt om vinteren, og i Midtøsten, hvor veistrekninger er mørke i sterkt sollys midt på dagen, kan ikke tradisjonelle gatelys gi målrettet tilleggsbelysning.
(2) Manglende evne til å tilpasse seg været: I Nord-Europa, hvor sikten er dårlig på grunn av snø og tåke, og Sørøst-Asia, hvor sikten er dårlig i regntiden, kan ikke tradisjonelle gatelys øke lysstyrken for å sikre sikkerheten, noe som påvirker reiseopplevelsen til innbyggere i forskjellige klimasoner rundt om i verden.
Disse manglene gjør det vanskelig å implementere sentralisert overvåking, kvantitativ statistikk og effektivt vedlikehold i tradisjonelle belysningssystemer, noe som gjør dem ute av stand til å møte de felles behovene til globale byer for raffinert forvaltning og lavkarbonutvikling. I denne sammenhengen har smarte bybelysningssystemer, som integrerer tingenes internett, sensorer og skybaserte administrasjonsteknologier, blitt en kjerneretning for global oppgradering av urban infrastruktur.
Publisert: 12. september 2025